AKTUELT PÅ KINO:

Historien om halvguden Persevs, Zevs´ uekte sønn, er blitt fortalt før, men her er den i ny støpning og med solid effektmakeri.
Persevs blir oppfostret hos en fiskerfamilie, men en dag blir hans familie drept av underverdenens hersker Hades, og Persevs sverger hevn. Hades på sin side er imidlertid i gang med sitt eget renkespill, der han får Zevs´velsignelse til å slippe løs monsteret Kraken, for å lære menneskene frykt og respekt for gudene på nytt.

Persevs er imidlertid fast bestemt på å beseire både Hades og Kraken, og setter ut på et tokt sammen med en samling mer eller mindre fryktløse menn fra byen Argos, som står i fare for å bli utslettet hvis ikke Kraken blir bekjempet…

Tja, hva skal man si om dette?
Nyinnspillingen av dette klassiske greske eventyret er blitt et adrenalinkick som forventet, i og med at franske Louis Leterrier sitter i registolen. Med de to første Transporter-filmene samt The Incredible Hulk på merittlisten fra før, vet du sånn noenlunde hvor landet ligger, og summa summarum er dette lite mat, men mye saus.

Men det er for så vidt greit det også, for det er gjennomført god underholdning, og selv om Liam Neesons Zevs-skikkelse er kalkun så det holder, så er Ralph Fiennes utgave av Hades verdt kinobilletten alene. Sam Worthington på sin side viser på nytt at han er en mann for fremtiden, og Mads Mikkelsen som kler rollen som gresk kriger like godt som kynisk Bond-skurk.

3D-opplevelsen er så der, personlig har jeg ikke mye til overs for dette ennå. Det blir for forstyrrende med undertekstene som eget lag helt fremme, og man skal holde tunga rett i munnen for ikke å bli seriøst svimmel under enkelte sekvenser.

Men som forseggjort popcorn og adrenalinfylt luftslott, er dette mer enn godkjent.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Peter Jacksons filmatisering av The Lord Of The Rings er kanskje en av tidenes mest gjennomførte trilogier, og selve definisjonen på begrepet ”moderne klassiker”. Jackson klarte å løfte et litterært mammutverk om til en filmserie som både kjennere av boka og nykommere nikket anerkjennende til, og for oss som hadde fulgt Jacksons kreative virke siden ”Bad Taste” og ”Braindead”, var dette alt annet enn overraskende.
Mannen er et geni, og selv om valget på ham som regissør virket utradisjonelt og skummelt sett ut fra en Hollywoodsk synsvinkel, er det vel ikke mange i dag som fremdeles rynker på nesa av New Zealands filmkonge.

Disse filmene har vi sett x antall ganger på kino og DVD, og når de nå lanseres på Blu-Ray så har man lov til å vente seg en utgivelse som parkerer det meste når det gjelder både teknisk kvalitet og innhold.
Dessverre er så ikke blitt tilfelle, og det virker veldig klart at dette kun er den første av sannsynligvis flere planlagte utgivelser av filmene.

For det første er dette ”kun” kinoversjonene, det sier seg selv at director´s cut-versjonene vil komme på Blu-Ray ved en senere anledning.
I tillegg er ekstramaterialet på DVDer, så her er det rom for mye oppjustering av formatet.
Nå er ikke dette noen krise i seg selv, i den grad mye av ekstramaterialet uansett ikke ble tatt opp i HD, men man stusser jo litt likevel, at en Blu-Ray boks inneholder DVDer.

Mer kritikkverdig er det at verken lyd eller bilde holder mål i den grad man skulle ønske seg.
På den ene siden ser alle tre filmene flott ut ved første øyekast, og er isolert sett en soleklar oppgradering fra DVD-utgivelsene. Men dessverre er flere av sekvensene gjennom alle tre filmene ganske uskarpe, og spesielt ”The Fellowship of The Ring” har flere innslag av scener som ikke har tålt den høyoppløste mastringsprosessen spesielt godt.

Jeg er heller ikke spesielt godt fornøyd med innpakningen av disse tre mesterlige filmene. Boksen ser i og for seg fin nok ut, men inne i coveret er det kun 6 disker, ikke noe hefte eller noe forseggjort cover på innsiden. Flisespikkeri, sier du? Nei, ikke til en boks som koster såpass mye som denne tross alt gjør. Filmer av dette kaliberet fortjener å bli presentert på en måte som skiller seg ut, men man får rett og slett litt følelsen av billig-utgivelse av denne boksen, noe som er fryktelig skuffende.

Vi får heller komme tilbake til trilogien ved neste korsvei, når Peter Jacksons egne versjoner får høyoppløst behandling. Forhåpentligvis blir det en utgivelse som virkelig blir noe å skrive hjem om.
Teknisk info:
Bilde: 2,35:1.
Tidvis flott å se på, men dessverre skjemmes opplevelsen av flere uskarpe of softe sekvenser. Enkelte spesialeffekter ser heller ikke spesielt overbevisende ut i 1080p.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Jevnt over en mektig lydopplevelse, og det får bli en mager trøst i en utrolig skuffende utgivelse.
Oppløsning: 1080p, VC-1.

EKSTRAMATERIALE:
Masse greier, men for det første har vi sett det meste før via DVD-utgivelsene, og det lille som er nytt, er stort sett masete promo-greier.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Tyske Oliver Hirschbiegel begynner å bli varm i trøya for alvor i Hollywood, og det er en glede å se at han framholder å lage film med signatur, og at han ikke kveles av oppsatte studiogrenser.

Greit, ”The Invasion” (2007) var ingen ”Der Untergang” på noen som helst måte, men absolutt alt Hirschbiegel gjør heretter, vil uansett bli målt opp mot hans magnum opus til evig tid, så det får bli en annen diskusjon. Five Minutes Of Heaven blir feilaktig fremstilt som en thriller, og det er bare å håpe at filmen ikke forsvinner inn i glemselen på grunn av denne tullete markedsføringen. Jo visst er filmen spennende, men dette er fremfor alt et menneskelig drama, og det er en intens film som tar opp flere viktige spørsmål.
Filmen starter i Nord-Irland i 1975, der en 15-åring har bestemt seg for å ta sitt første liv for ”saken”, og han skyter en ung, katolsk fabrikkarbeider foran øynene på offerets lillebror. 33 år senere er morderen blitt en anerkjent forfatter og coacher, mens vitnet har slitt med skyldfølelse, sinne og depresjoner i alle årene som er gått.
Et populært debattprogram på TV har fått for seg at det vil utgjøre ypperlig fjernsyn å koble gjerningsmann og offer i samme program, men ting går ikke helt etter planen…

Filmens manus er på mange måter litt ”hullete”, og byr ikke på den helt store spenningen rundt selve plotet. Samtidig er dette som sagt overhodet ikke en thriller, det er en film som går dypt inn i materien rundt menneskers reaksjoner på mord, og det er tendenser til meget bra saker her.

James Nesbitt overspiller kanskje en smule til tider, og Liam Neeson er ditto på autopilot i enkelte sekvenser, men summa summarum er dette en gripende og forseggjort film som fortjener å bli sett.

Teknisk info:
Bilde: 1,85:1.
Filmen utspiller seg delvis på 70-tallet, og delvis i nåtid. De historiske sekvensene er bevisst litt ”skitne” i uttrykket, og dette gjør seg på en forseggjort måte. Ne ”nye” opptakene ser tilsvarende dønn strøkne ut, med god skarphet og flotte farger.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Dette er en dialogbasert film, og det meste av dialogen er godt ivaretatt i lydbildet. Bakkanalene er svært sjelden i bruk.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kun trailere for andre filmer.

DUMBO
Regi: Ben Sharpsteen
Stemmer: Sterling Holloway, Edward Brophy, James Baskett, Herman Bing
USA 1941
WALT DISNEY

Disneys 4. Klassiker feirer snart 70 års jubileum, og denne Blu-Ray lanseringen viser en film som er blitt gjenstand for omfattende restaurering.

Dumbo er på mange måter kanskje den Disney-filmen som er minst politisk korrekt, og det er unektelig interessant å se elementer i denne filmen som ville vært utenkelig å hatt med i en amerikansk animasjonsfilm i dag.
Historien om Dumbo er like enkel som filmen er kort (litt over èn time), og forteller eventyret om babyelefanten som blir født med altfor store ører. Fra å bli latterliggjort og uthengt, går Dumbo, med hjelp fra musa Timothy, til å bli en flyvende superhelt, og moralen er enkel og klassisk: sosiale utskudd har også en verdi. Omreisende freakshows var jo fremdeles en realitet da denne filmen opprinnelig ble utgitt, og i så måte er det en ganske vågal film.

Dumbo har fått en del kritikk fra enkelte hold, som hevder at animasjonsteknikken ikke holder mål, og at filmen ikke er en typisk Disney-klassiker. Joda, det er mye som gjør at Dumbo skiller seg ut, men både den historiske bakgrunnen bak filmen og måten den fortelles på, gjør at det er en uhyre viktig animasjonsfilm historisk sett.
Dumbo er heller ingen gjennomført barnefilm, til det er den psykedeliske drømmesekvensen altfor utsvevende, men den har samtidig en fortellerkurve som virkelig gjør at finalen og sluttsekvensen kommer til sin rett. Det er ikke Pinocchio eller Bambi, men den er en viktig brikke i puslespillet frem til nettopp etterfølgeren, Bambi.

Dumbo er i mine øyne en Disney-klassiker som fortjener å bli anerkjent for det den er, nemlig en animasjonsfilm som ble skapt under svært vanskelige forhold, og som likevel maktet å lande med alle fire beina på bakken.

Teknisk info:
Bilde: 1,33:1.
Husk at vi snakker en animasjonsfilm fra 1941 her, men denne mastringen av Dumbo overgår uansett alle tidligere versjoner, derom hersker ingen tvil. Fargene er veldig godt ivaretatt, og man har renset de originale negativene på en måte som gjør at det ikke ser kunstig eller digitalisert ut.
Lyd: DTS HD Master Audio 7.1.
Det låter unektelig bra, og dialogen er godt ivaretatt, men jeg stiller spørsmålstegn ved hvor viktig det er å mikse lyden til et 8-kanalers spor på en film som er nesten 70 år gammel.
Oppløsning: 1080p, AVC/MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Trailere, bildegallerier, to stk. Silly Symphonies-kortfilmer, to slettede sekvenser som er satt sammen av gamle illustrasjoner som ikke ble benyttet i filmen, en forseggjort making-of som klokker inn på nærmere en halvtime, to små spill. Filmen er også inkludert på en egen DVD.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Tredje og siste filmatisering av Stieg Larssons ”Millenium”-bøker er blitt en forrykende avslutning på trilogien, og dette er svensk krim på høyt plan.

Lisbeth Salander ligger på sykehus i Göteborg, med skuddskade i hodet. På samme sykehus ligger hennes far ille tilredt, men han er i live, og dermed lever Lisbeths frykt videre. Samtidig er det langt sterkere krefter som gjør hva de kan for å holde sakens sannhet skjult, og sekundene begynner for alvor å tikke for vår uortodokse heltinne…

Denne tredje filmen byr ganske enkelt på ”mer av alt”, men selv om det er relativt få overraskelser som serveres, er dette uansett knall utført underholdning, og et bevis på hvor dyktige man er til å lage kinofilm hos vårt broderfolk i øst.

Klassiske oppskrifter følges slavisk, men det er samtidig befriende å få servert noe som både er plankekjøring men samtidig gjennomført ned til den minste detalj, og det gjør godt å kunne slippe jubelen løs når svinaktige autoritetspersoner blir brakt til stillhet!

Teknisk info:
Bilde: 1,77:1.
Strøkent og fint bilde, med god skarphet, fine og klare farger, godt kontrast og solid svartnivå.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Ditto god lyd, med fin fokus på dialog for det meste, og mye aktivitet i bakkanalene ved actionsekvenser.
Oppløsning: 1080p, AVC/MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kun trailere for de andre filmene i trilogien.

THE HURT LOCKER
Regi: Kathryn Bigelow
Skuespillere: Jeremy Renner, Anthony Mackie, Brian Geraghty
USA 2008
NORDISK FILM

Verdensbildet endrer seg, og mens Vietnam og Kuwait sørget for fiendebilder og grobunn for krigsfilmer fra Hollywood på 80- og 90-tallet, er det Irak som gjelder i Kathryn Bigelows film.
Vi følger en gjeng amerikanske mineryddere og soldater med spesialkompetanse på å desarmere bomber. Både egne og lokale liv skal reddes, og det er en nervepirrende oppgave som må løses på daglig basis. Samtidig lever drømmen om et normalt liv hjemme, og savnet etter familiemedlemmer som man ikke ser på et års tid i slengen…

Så hva er det årets Oscarvinner har å by på? Dette er selvfølgelig snadder for Akademiet, som alltid har satt pris på filmer som hyller amerikanske verdier og setter det amerikanske forsvaret høyt. Men samtidig skal det sies at The Hurt Locker har gode ting å by på, og det er en utradisjonell krigsfilm som absolutt fortjener den oppmerksomheten den er blitt tildelt.

Filmens tagline er ”War is a drug”, og det er dette aspektet som Bigelow fortjener ros for å ta opp, samtidig som jeg synes hun skulle brukt mer tid på det. Overgangen fra krig og ørkenhete til materiell overflod og velfylte varehyller hjemme i USA blir for stor for mange, og løsningen blir ofte å komme seg tilbake tilden institusjonaliserte virkeligheten man føler seg ”tryggest” i…

The Hurt Locker er ingen testosteronbombe av en film i normal forstand, men det er heller ingen film som bringer noe nytt til debatten rundt det unyanserte fiendebildet av Midt-Østen og den arabiske verden. Men det er kanskje ikke nødvendig lenger?

Teknisk info:
Bilde: 1,85:1.
Fullstendig overlegent bilde, med matte farger og sylskarpe bilder. Det ser ekte ut, samtidig som det er dønn strøkent.
Lyd: DTS HD Master Audio 5.1.
Man skulle trodd at lydsporet til en krigsfilm kun bestod av eksplosjoner og skyting, men her er det faktisk ganske mange stille sekvenser. Surroundeffekten blir uansett godt utnyttet, og både dialog og romfølelse kommer veldig godt frem. Når det først smeller, så får både sub og bakkanaler kjørt seg tilstrekkelig, men dette er først og fremst ikke en actionfilm i vanlig forstand.
Oppløsning: 1080p, AVC/MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, making-of med intervjuer og glimt fra innspillingen.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Dette er historien om en ansatt ved et enormt industrikonsern i USA, som på 70-tallet og utover fungerte som dobbeltagent for FBI. Filmen er basert på skandalen rundt firmaet ADM, en gigant som produserer aminosyrer og andre tilsetningsstoffer til matproduksjon. I 1993 ble dette firmaet til slutt avslørt for å ha stått bak en vanvittig kampanje for å samarbeide om priser på aminosyren lysin på det globale markedet, og resultatet ble både fengselsstraffer for sjefene og enorme bøter.

Og midt oppi det hele står altså ”informanten” Mark Whitacre (Damon), som anser seg som en samfunnshelt og som overhodet ikke forstår konsekvensene av det han har satt i gang…

Dette høres kanskje både tullete ut, og samtidig både masete og kjedelig ut. Og filmatiseringen av denne fullstendig sprø historien er kanskje litt av alt. Hele situasjonen fortoner seg ganske surrealistisk, selv såpass mange år etterpå, men det er jo ganske vanvittig at et så svært firma i det hele tatt satte i gang en slik tåpelig konspirasjonsprosess, som så lett kunne overvåkes og avsløres.

Matt Damon spiller en merkelig skrue av en ansatt, som lever i fornektelse både overfor seg selv, familien og firmaet han jobber for, og han mener oppriktig at han skal kunne overta firmaet som en naturlig etterfølger for sjefen, etter at han har avslørt alle toppsjefene og fått de fengslet.

The Informant! er en snodig film som det ikke er lett å bli klok på, og den småvittige vinklingen på hele historien faller nok ikke i smak hos alle, men som en litt smal og sær ”Komedie”, er dette en film som fortjener å bli sett.

Teknisk info:
Bilde: 1,78:1.
Filmen er skutt i HD video, og det er bevisst brukt fargepaletter som gjenspeiler tiden filmen har gjenskapt, fra 70-tallet og oppover. Det er gjennomført og forseggjort, og det ser jevnt over veldig pent ut. Kanskje ikke en ”look” som tiltaler alle, men dette er uansett et forseggjort stykke visuelt arbeid.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Det er i hovedsak dialog som er lydsporet her, og bakkanalene er stort sett ikke i bruk.
Oppløsning: 1080p, VC-1.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, slettede scener, digital kopi for PC/Mac.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Jigsaw er på farten igjen, og film nummer seks i denne serien byr på få overraskelser som alltid. Formelen brukes for alt den er verdt, og du vet hva du får.

Jigsaw er selvfølgelig død, men hans gjerninger lever videre gjennom politietterforskeren Hoffman, som må sette i gang et nytt spill for å avlede FBI, som etter hvert er på sporene av ham. Valget denne gang faller på en skruppelløs sjef for et forsikringsselskap, som blir tvunget til å foreta noen mer eller mindre gjennomtenkte etiske valg for å sikre sitt eget liv…

Saw-serien er voldsporno, verken mer eller mindre, og som franchise er det tydelig at det fremdeles er vanvittige mengder med penger å hente på disse filmene.
Det finnes vel knapt mer forutsigbare filmer, og skuespillerprestasjonene er på sitt beste som en lavmål TV-serie.

Dog har serien utvilsomt et stort publikum, og det er tydelig at mange finner en bisarr fascinasjon i å sjekke ut hvor langt manusforfatterne kan trekke oppskriften rundt neste sving.

Saw VI er kalkulert møl, men for fans av splatter-horror og hylende B-skuespillere som gjør sitt beste for å virke troverdig når de lider, er det fremdeles noen gram underholdning å hente her.

Teknisk info:
Bilde: 1,78:1.
Saw-filmene er surrealistiske, og det visuelle varierer veldig, fra dempede situasjoner i det ”normale” liv, til hallusinasjoner, statisk støy og marerittlignende scenarioer med overdreven fargebruk. Det er med andre ord ingen rett-frem oppgave å skulle bedømme bildekvaliteten her, og det koker nok ned til hvorvidt du setter pris på et slikt sammensurium eller ikke.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1.
Mye støy, skrik og ulyder, men heldigvis er dialogen godt tatt vare på i lydmiksen, også.
Oppløsning: 1080p, AVC/MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, en gjennomgang av de ulike tekniske torturinstallasjonene i filmen, promobaserte making-ofs, musikkvideoer, trailere.

ORPHAN
Regi: Jaume Collet-Sera
Skuespillere: Vera Farmiga, Peter Sarsgaard, Isabelle Fuhrman
USA, Canada, Frankrike, Tyskland 2009
WARNER

Vi møter en tobarnsfamilie som opplever et dødfødt barn, og moren blir i tiden etterpå utsatt for nye prøvelser gjennom alkoholisme og det å miste jobben sin som lærer på et anerkjent universitet.
Mannen på sin side har vært utro, men ved hjelp av ekteskapsrådgivining har de fått ting til å henge sammen, og livet går videre, med deres tenåringssønn samt lille datter som er døv.

Moren klarer imidlertid ikke å legge ønsket om nok et barn bak seg, og løsningen blir deretter å adoptere en jente. Valget faller til slutt på niåringen Esther, men bortsett fra at foreldrene hennes døde i en husbrann, og at hun opprinnelig kommer fra Russland, vet de ingenting om hennes bakgrunn.

Esther kler seg merkelig, er flink til å male og en kløpper til å spille piano, og det tar ikke lang tid før vi får servert situasjoner som gjør det klart at her er noe fryktelig galt…

Tja, hva skal man si om dette? I utgangspunktet er det selvfølgelig lite nytt her, Orphan er en thriller som bruker mange klisjeer som er godt brukte gjennom årene, både på godt og vondt. Filmen har dog noen fiffige overraskelsesmomenter på lur, og som dryg spenningsfilm er dette stort sett godt gjennomført.

Samspillet mellom Vera Farmiga (som vi husker fra sin ypperlige rolle i The Departed) og Peter Sarsgaard fungerer veldig bra, og det en troverdig, klaustrofobisk og ekkel stemning gjennom hele filmen.

Isabelle Fuhrman var 11-12 år gammel da hun spilte inn denne filmen, og hun gjør virkelig en creepy rolle som barnehjemsbarnet Esther. Jeg klarer dog ikke å la være å stille spørsmålstegn ved at man bruker en liten jentunge i en slik rolle. Filmhistorien er full av tilnærmet lignende eksempler på barneskuespillere som er blitt tildelt ”tvilsomme” roller, men jeg må bare være ærlig, og innrømme at jeg har litt problemer med akkurat dette aspektet.

Filmen har dog som sagt en gjennomført affære, og er en thriller du nok kommer til å huske en god stund fremover.

Teknisk info:
Bilde: 1,78:1.
Strøken overføring, dette. Klare og fine farger, god kontrast og fin skarphet gjennom hele filmen.
Lyd: Dolby TrueHD 5.1.
En jevnt god overføring med klar og tydelig dialog, som også er filmens mest utstrakte lydbruk. Effekter og surroundbruk er også til stede, men står ikke i fokus.
Oppløsning: 1080p, VC-1.

EKSTRAMATERIALE:
Slettede scener, making-of med intervjuer og glimt fra innspillingen.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Vi møter en filledukke, som er påskrevet nummeret ”9” på ryggen. Når dukken blir levende, har verden gått under i en kjernefysisk katastrofe, og alt ser håpløst og dødt ut. Alle mennesker er døde, og verden er bokstavelig talt i ruiner.

Men 9 finner et underjordisk samfunn bestående av andre dukker, som har sine egne nummer. Dukkene lever i skjul, og frykter svære, mekaniske skapninger som utgjør en daglig trussel for deres eksistens. 9 er imidlertid en nysgjerrig sjel, og får etter hvert de andre dukkene med på tankegangen om at her må man yte motstand, hvis man skal ha noen mulighet til videre eksistens…

9 er regissør Shane Ackers spillefilmdebut, og han leverer en fantastisk historie her. Tim Burton har vært med på produsentsiden, og det er i det hele tatt en imponerende film som presenteres. 9 er dataanimert, men den visuelle stilen kan til tider minne om nettopp Burtons magiske stop motion-univers, og det sier seg selv at filmen innehar mye av den samme dystre og apokalyptiske stemningen som nevnte mesters filmer har.

Det Acker mangler i særpreg og identitet, tar han igjen i en historie som er både skummel og engasjerende, og dette er en animasjonsfilm for et litt eldre publikum som vet å sette pris på noe utenom det vanlige.
Bør absolutt sjekkes!

Teknisk info:
Bilde: 1,85:1.
Visuelt er dette en definitiv vinner, med sylskarpt bilde, en flott fargepallett og god mastring av mørke sekvenser. 9 er kanskje ikke noe for hvermannsen, men hvis man gidder å sette seg ned med denne perlen, så vil man bli sugd inn i et univers som er svært forseggjort, og den digitale mastringen har tatt godt vare på all kreativiteten.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Mye bass her, og mye action i alle kanaler. Til tider kan det kanskje bli litt for mye av det gode, men 9 er en komplett opplevelse som setter anlegget ditt på en solid prøve.
Oppløsning: 1080p, VC-1.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, kortfilmen som dannet grunnlaget for spillefilmen, en kort making-of med intervjuer og glimt fra innspillingen, slettede scener.

UP
Norsk tittel: Se opp
Regi: Pete Docter, Bob Peterson
Stemmer: Edward Asner, Christopher Plummer, Jordan Nagai
USA 2009
WALT DISNEY

Vi møter 78 år gamle Carl Fredricksen, en mann som har fått nok av samfunnet rundt seg, og som vil vekk. Langt vekk. Han er enkemann, og vil endelig realisere drømmen om å få sett Sør-Amerika. En reise han og hans avdøde kone hadde tenkt å gjennomføre, men som aldri endret status fra tanke til realitet.

Carl binder fast tusenvis av ballonger til huset sitt, og dermed stiger det til værs som en gigantisk luftballong med tilhørende styrefunksjoner. Det eneste problemet er at Carl ikke er alene på turen – speidergutten Russell er ufrivillig blitt med på turen…

Hva skal man si om Pixar som man ikke har sagt allerede? Dette selskapet består av så mye talent innen animasjon, at man kan bli skremt av mindre. De har fremdeles til gode å lage en dårlig film, og Up er nok et bevis på at de fremdeles innehar en formkurve som peker loddrett oppover.

Det er imidlertid verdt å merke seg at Up ikke nødvendigvis er noen barnefilm. Den har en del morsomme sekvenser, men i det store og hele fortoner nok historien seg som altfor ”voksen” for de minste. Greit nok – selskapet har fra før laget filmer som også har fungert godt for voksne (The Incredibles, Ratatouille, Wall-E), og Up er kanskje i så måte den første filmen som i utgangspunktet fungerer best for ungdom og voksne.

Tematikken er savn, lengsel og behovet for å bryte ut av konvensjonelle rutiner, og filmen forteller en aldeles nydelig historie, som både er fantastisk animert og troverdig i scenesatt.
Vi snakker tross alt selskapet som har fått oss til å tro på fisker som reiser over halve kloden for å lete etter bortkomne barn og rotter som lager delikatesser, så hvorfor ikke lage en film om et hus som styres av tusenvis av ballonger i retning Sør-Amerika?

Up er en perle og nok en moderne animasjonsklassiker fra Pixar, og er et obligatorisk innslag i enhver seriøs filmsamling.

Teknisk info:
Bilde: 1,78:1.
Hallo, vi snakker Pixar! Kommentar burde være overflødig. Farger, skarphet, kontrast, svartnivå – alt er av ypperste toppklasse.
Lyd: DTS HD Master Audio 5.1.
Samme her – lyden er alltid god på Pixars produksjoner, og Up er ikke noe unntak i så måte. Uansett om det er romfølelse, dialog og stemmebruk eller vanvittige actionsekvenser – alt er godt ivaretatt i lydbildet, og bidrar til en totalopplevelse som du kommer til å gjenta mange ganger.
Oppløsning: 1080p, AVC/MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
To nye kortfilmer, Partly Cloudy og Dug´s Special Mission. Spesielt sistnevnte er interessant, da den har en spesiell vinkling som virkelig er snasent utført. Sjekk selv!
I tillegg er det med godt over en time med ulike dokumentarer som tar for seg de ulike aspektene ved filmen, trailere og en alternativ scene som ble en del forandret i den ferdige filmen.

AKTUELT PÅ DVD:

En ny sesong med New Yorks barnsligste mann er aldri å forakte, og i sesong sju fortsetter livet som før med en familie som ikke akkurat oppfyller kravene til ”normalfamilie”.

Doug er fremdeles ansatt som sjåfør i et budfirma, kona Carrie prøver å få økonomien til å henge sammen ved å jobbe som sekretær i et advokatfirma, og Arthur, Carries mildt sagt krakilske far, bor fremdeles i kjelleren, og driver Doug til vanvidd bare han åpner munen eller deltar med sitt blotte nærvær.

The King Of Queens er en av de TV-seriene man kan se om igjen flere ganger, og både manusene, rollefigurene og ikke minst skuespillerne er så gjennomførte, at det ikke er rart at dette er blitt stående som en av de mest severdige amerikanske TV-seriene fra forrige tiår.

Denne boksen følger oppskriften som før: 22 episoder, spredt på 4 disker, med et praktisk hefte med informasjon om hver episode.
Ikke like forseggjort som Seinfeld-boksene, ei heller med samme mengde bonusstoff, (alt vs. Ingenting), men til gjengjeld er disse boksene langt mer fornuftig priset, og når man får en hel sesong av en TV-serie for under 200,- i norske butikker som ikke driver prisdumping, så finnes det håp!

Denne serien har fremdeles til gode å presentere svake episoder, og sesong 7 er full av godbiter som tåler et gjensyn eller to: Lost Vegas, Entertainment Weakly, Silent Mite (Doug er overbevist om at en dverg har stjålet lommeboka hans) og ikke minst Cologne Ranger (Doug kjøper ny godlukt, som alle damer digger, unntatt Carrie).

EKSTRAMATERIALE:
Ingenting.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Vi er på besøk i en ikke altfor fjern fremtid, der teknologien har gått så langt at mennesket ikke lenger trenger å forlate sine hus for å gjøre ting. Man kan heller ligge hjemme, og styre en klonet kopi av seg selv, som tar seg av både arbeidsoppgaver, innkjøp og feriereiser for en.

So far, so good – men problemer oppstår når oppfinneren av teknologien blir funnet drept. Ikke bare er hans surrogat blitt drept, men også den menneskelige originalen ble drept i attentatet. Dermed er kappløpet i gang, og det blir etter hvert avdekket et renkespill med flere forgreninger enn man kunne trodd…

Dette er Mostows første skikkelige spillefilm siden Terminator 3, og jeg hadde vel ærlig talt forventet meg mer enn dette.
Surrogates problem er ikke at den er elendig, men den blir stående som veldig uinteressant. Bruce Willis har lite eller ingenting å spille på, og de visuelle effektene er ikke gjennomførte nok til at man tror på historien som presenteres.
Synd, for konseptet er interessant så det holder, og tegneserien som filmen er basert på, er verdig en moderne Hollywoodproduksjon, men dessverre er resultatet ikke blitt så gjennomført som man kunne håpe på.

Med tanke på hva vi nettopp har vært vitne til med Camerons Avatar, blir Surrogate en film som raskt rykker bakover i køen, og jeg for litt assosiasjoner til en film som ”S1m0ne” med Al Pacino, der plotet i seg selv var interessant, men filmens teknologiske aspekter var altfor klønete utført.

Teknisk info:
Bilde: 2,35:1.
Teknisk er alt på stell, men filmen har et visuelt utseende som ikke er spesielt gjennomført i utgangspunktet. Skarphet og kontrast er fullt til stede, men Surrogate er rett og slett ikke forseggjort nok til at det blir spesielt spennende eller lekkert å se på. Det hele blir litt for mye halvveis.
Lyd: DTS HD Master Audio 5.1.
Lyden er godt mikset, og både dialog og høyoktans eksplosjoner vel i varetatt.
Oppløsning: 1080p, AVC/MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, slettede scener, musikkvideo, fra tegneserie til film.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Vi er i Johannesburg, der et romskip har svevet parkert i luftrommet over byen i 20 år. Skipets beboere er blitt flyttet til bakkenivå, og plassert i en ghetto kalt ”District 9” i utkanten av byen. Området er imidlertid i ferd med å vokse ut av kontroll, og regjeringen nedsetter en egen kommisjon, MNU (Multi-National United), som skal tvangsutkaste innbyggerne og flytte alle romvesen til et nytt område lenger utenfor bykjernen.

Wikus Van De Merwe er en byråkrat som får i oppdrag å lede denne massive aksjonen, der romvesenene, populært og nedsettende kalt ”reker” blant folk, blir lurt til å skrive under på utkastelsespapirene ved å motta kattemat på boks. Under aksjonen går imidlertid noe riktig galt: Wikus blir sprayet med et ukjent stoff, og det tar ikke lang tid før han blir skikkelig syk.

Det viser seg at Wikus er iferd med å forandres til et romvesen, og dermed blir han en jaget mann selv. På samme måte som alle innbyggerne i District 9, er han uten rettigheter, og blir betraktet som verdiløst avskum av lokalbefolkningen…

Dette er en film som må ses for å oppleves! Regissør Blomkamp har jobbet med både film og TV før, men dette er hans regidebut når det gjelder spillefilm, og han leverer en mesterlig film som kommer til å stå støtt i mange år fremover.

Først og fremst er dette et både bisarrt og vondt tilbakeblikk på den politiske situasjonen i Sør-Afrika under Apartheaid-regimet, men det er også en cinematografisk fantastisk film som nesten klarer å skape noe helt nytt. Griet nok, man kan trekke paralleller til både Bad Taste og Braindead når det gjelder blod og gørr, og den skitne og futuristiske looken gir assosiasjoner til både Hardware og Mad Max. Men District 9 er en film som står grundig på egne premisser, og dette er både intelligent, massivt, intenst og ikke så rent lite rørende.

District 9 er på mange måter det ultimate bevis på at man ikke trenger kjente skuespillere for å lage god film, og jeg er overhodet ikke overrasket over at mektige Peter Jackson har funnet det verdt å produsere denne filmen.

District 9 er en film du bør få med deg!

Teknisk info:
Bilde: 1,85:1.
Filmen har et direkte og dokumentarisk uttrykk, og alle sekvensene fra slummen i Johannesburg gjør at bildet ser direkte skittent ut. Det er mye detaljer her, og selv om dette ikke er noen direkte referansedisk når det gjelder strøkent bilde, så er den intense cinematografien godt ivaretatt. Sagt på en annen måte: en skitten look, men utsøkt mastret som høyoppløst video. Du føler virkelig at du er til stede, og det er bare lukten som mangler før man er hundre prosent involvert.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Vanvittig trøkk i bakkanalene under enkelte actionsekvenser, og ”splætt”-lydene når hoder eksploderer gjør seg godt. Dialog er heldigvis ditto godt ivaretatt.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, intervjuer, glimt fra innspillingen, fokus på effekter og kulisser.

BITCH SLAP
Regi: Rick Jacobson
Skuespillere: Julia Voth, Erin Cummings, America Olivo
USA 2009
PARAMOUNT

Tre badass-damer møtes i ørkenen, der de har planlagt å stjele noen hundre millioner i diamanter fra en hensynsløs gangster. Men det viser seg kjapt at damene er minst like hensynsløse…

Av og til dukker det opp filmer som gjør at man nesten mister troen på filmmediet. Man kan kalle det kalkuner, man kan kalle det white-thrash, man kan kanskje strekke seg til å kalle det B-film, men det koker i bunn og grunn ned til at det er møkk. Crap. Søppel.
Bitch Slap er en slik film, og selv om det overhodet ikke kommer som noen overraskelse, så hadde jeg kanskje noen milligram med forhåpninger om at det kunne bli en underholdende affære.

Regissør Rick Jacobson har vært aktiv i filmbransjen i nesten 20 år, og har fremdeles til gode å lage noe minneverdig. Skuespillerne han har fått med seg her, er nesten tragikomiske i all sin middelmådighet. Michael Hurst som mannlig skurk fungerer mildt sagt dårlig – mannlige skurker i tangatruse har fremdeles ikke vært noen oppskrift på suksess i min bok.
Dette kunne blitt en hardkokt versjon av Charlie´s Angels, men den eneste av trekløveret i hovedrollene som fungerer sånn noenlunde, America Olivo, blir heller ikke stort å skrive hjem om. Og som hun selv påpeker i bakomfilmen: ”Jeg trodde først at dette var en pornofilm, men når man har minus på konto, så får man vel bare innfinne seg med realitetene…”. Stort mer klassisk promoprat er det vel ikke mulig å servere.

Bitch Slap er ikke spesielt morsom, den er overhodet ikke spennende, dramaturgien er baktung så det holder, og det er grenser for hvor interessant det er å bivåne lettkledde damer som krangler med null innlevelse mens de skyter en trusekledt mann i ballene.

Bitch Slap prøver så godt den kan å såkalt hylle ”Faster, Pussycat! Kill! Kill!”, men det blir bare flaut etter hvert, og dette blir stående som et salig bevis på hvor lite det hjelper med både tid, budsjett og innsats, så lenge man ikke har verken en god historie å fortelle, gode skuespillere til å formidle eller en habil regissør til å sitte ved roret.

Teknisk info:
Bilde: 2,35:1.

Lyd: Dolby Digital 5.1.

Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
En for så vidt omfattende making-of, slettede scener, trailere og intervjuer med ”skuespillerne”.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Norsk grøss har gode tider, og nå er Severin Eskelands spillefilmdebut ute til høyoppløst beskuelse på hjemmefronten.

Vi møter et ungt par som er på handletur over svenskegrensa, for å handle inn til kameratens bryllup. På vei tilbake til Norge blir de nødt til å kjøre en omvei gjennom de svenske skoger, men selvfølgelig blir det både bilproblemer og mer til.
Det viser seg snart at de er fanget hos en heller morbid familie, der internett, sadisme og drap er sentrale stikkord, og hjelpen er slett ikke så nær som man skulle trodd…

Dette er plot og handling vi har sett mange gange før, men gjengen bak denne filmen har, i likhet med for eksempel Rovdyr, rendyrket formelen til den grad at dette fungerer utmerket uansett.

Det er klaustrofobisk stemning, plotet har noen twister som gjør seg, og skuespillerne fungerer jevnt over bra. Å legge handlingen til Sverige er også med på å heve kvaliteten flere hakk, da man med ett har flere miljøer og skuespillere å forholde seg til.

Snarveien er ingen stor filmopplevelse, men det er et godt håndtverk, og en underholdende grøsser som fortjener å bli lagt merke til. Teknisk info:
Bilde: 2,35:1.
Filmen har et ganske mørkt og rått uttrykk, og dette er godt tatt vare på i mastringen. Filmen er skarp, selv om den ser skitten og uflidd ut. Sortnivå og fargespekter er utmerket.
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1.
Det er mye action i surroundkanalene her, og man har vært flink til å legge vekt på akustikk og andre effekter som bidrar til å heve den ekle stemningen. Det er ikke snakk om noe fullblods actionlydspor, men desto heller mer korrekt bruk av surround, og musikken er godt tilpasset filmen.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Making-of, intervjuer, tabber fra innspillingen, musikkvideo, kortfilmer laget av regissøren osv.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Det har med årene kommet ganske mange nye barnefilmer som holder høy kvalitet, og The Secret of Moonacre føyer seg inn i rekken av gode, om enn ikke spektakulære, barnefilmer.
Kanskje er det nettopp det som er litt av styrken til denne filmen. Den har riktignok sin dose og vel så det, av både magi og effekter, men det er enklere å trekke en parallell bakover i tid, til for eksempel Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte, enn til Harry Potter.

Vi møter den 13 år gamle Maria Merryweather, som flytter fra London og ut på landet til sin mildt sagt eksentriske onkel, når hennes far dør. Han etterlater seg kun en gammel bok til Maria, men denne boken er til gjengjeld full av hemmeligheter.
Det viser seg at Maria er den siste gjenværende måneprinsessen, og hun har plutselig ansvaret for å forhindre at både familiens herregård og hele eksistensgrunnlaget for videre liv må reddes før en eldgammel forbannelse blir fullbrakt…

The Secret Of Moonacre er til tider en påkostet film, mens man i andre sekvenser får litt følelsen av at budsjettet har gått på tomgang. Enkelte av skuespillerprestasjonene påkaller kanskje litt ufrivillig latter til tider, og hvis man virkelig vil, så er det fullt mulig å finne noen kalkunelementer her og der.
Det er uansett en barnefilm som fungerer utmerket på egne premisser, og det er en spennende historie som er pakket inn i en gjennomført og forseggjort produksjon, tross alt.

Teknisk info:
Bilde: 1,85:1.
Ikke stort å utsette her. Det er benyttet en del locations, men også en del studiokulisser, og det meste ser både naturlig og bra ut. Skarpheten er fin gjennom hele masteren, og verken kontrast, farger og svartnivå er det ingenting å utsette på.
Lyd: DTS HD Master Audio 5.1.
Ingenting spesielt å melde her, et jevnt og greit mastret lydspor.
Oppløsning: 1080p, VC-1.

EKSTRAMATERIALE:
Kun trailere for andre filmer.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Disse fire filmene kjenner du sannsynligvis godt til allerede, hvis du er interessert i science fiction og Marvel. Her er de samlet i en ”boks”, og den ser ut til å selges til en fornuftig pris stort sett over alt.

De tre første filmene følger en sammenhengende historie, og selv om meningene for alltid nok vil forbli både mange og delte om kapittel tre, ”X-Men: The Last Stand”, så anser jeg fremdeles denne trilogien for å være et vellykket foretak.
Dette er Hollywoodsk underholdning på høyt nivå, og det å ha filmene samlet på Blu-Ray som dette, er en praktisk ting i hverdagen.

Film nummer fire, X-Men Origins: Wolverine har strengt tatt ikke noe med trilogien å gjøre, men dette er også en vellykket omsatt idè, og samspillet mellom Hugh Jackman og hans ”bror” Liev Schreiber, er det en viss filmhistorisk kaliber over.

Jeg skulle vel kanskje heller ønsket meg en definitiv boks med et forseggjort hefte og en litt mer påkostet innpakning, men da går selvfølgelig også prisen i været. Alt i alt er kanskje dette et greit kompromiss med tanke på prisen, og det er en praktisk boks uten for mye dill-dall.

Teknisk info:
Bilde: 2,35:1.
Den første X-Men filmen er faktisk 10 år gammel, noe som er litt skremmende i seg selv, men den holder seg fremdeles godt teknologisk. Alle filmene er godt mastret, med utsøkt svartnivå, fin skarphet og lekre farger.
Lyd: Engelsk DTS-HD 5.1.
Alle disse filmene har dønn strøken lyd, som nærmest ber om å bli skrudd opp til maks i hjemmekinoen.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Slettede scener, kommentarspor, trailere, glimt fra produksjonen osv. Mesteparten av bonusmaterialet fra de vanlige utgavene synes å være til stede her.

AKTUELT PÅ KINO:

I 2154 har menneskene kolonisert planeten Pandora, som ligger noen lysår fra kloden. Her bedrives aktiv gruvedrift, for å hente ut det enormt verdifulle metallet unobtainium. De innfødte, Na´vi, en rase høyvokste, menneskelignende skapninger med hale, går ikke spesielt godt overens med de nye erobrerne. Na´viene lever i harmoni med naturen, men gruveselskapet anser deres tilstedeværelse en hindring for økonomisk vinning.
For å oppnå kontakt, blir det skapt kunstige hybrider av Na´vi og mennesker, kalt avatarer, og mennesker linkes til sin avatar gjennom et avansert system der mennesket kontrollerer avataren sin mens mennesket ligger i en kunstig søvn.

Jake, en amerikansk marinesoldat som er blitt lam fra livet og ned, overtar plassen i dette programmet, etter at hans bror er blitt drept. Han er fullstendig uforberedt og uten kunnskap om hva han begir seg ut på, og det tar ikke lang tid før han opplever å være del av en helt ny verden, bokstavelig talt…

Jeg kunne fortsatt å referere til handlingen i Avatar, men for det første finner du talløse gjenfortellinger på nettet, for det andre er dette en film du skal rydde plass til i programmet og få med deg selv.
For å si det rett ut: James Cameron har jaggu klart det. Igjen. 12 år har gått siden forrige spillefilm fra mannen, og selv om han ikke har ligget bare på latsiden det siste decenniet, så er det klart at man etter hvert ble spent på om dette ble tidenes dyreste CGI-mareritt og ditto flopp.
Når man i tillegg ikke ble spesielt imponert over den første traileren som ble sluppet, var det ikke fritt for at man følte en litt uggen stemning.

Men glemt alt dette; Avatar er blitt en nydelig film, der Cameron på nytt overbeviser teknologisk med et effektmakeri vi knapt har sett maken til noensinne, men viktigst av alt: han beviser en gang for alle at han er en fremragende historieforteller.
Det har gått en stund siden sist jeg ble så engasjert av en kinoopplevelse som dette, og det til tross for at Avatar på mange måter ikke representerer noe nytt: de fleste klisjèene man kan tenke seg blir benyttet og vel så det, historien inneholder alle dramaturgiske selvsagtheter man er blitt vant til fra Hollywood de siste 40 årene, man kan trekke paralleller til både Dances With Wolves, The Neverending Story og Pocahontas, og det er funnet plass til både global miljøfrykt, antirasisme, forakt for urbefolkning og en dose terrorfrykt og 11. september-referanser.
Hvis man virkelig vil være i det ekle hjørnet, kan man endog si at Avatar er en svindyr kjærlighetsfilm.

Men hva så? Det hele koker ned til at det fungerer så vanvittig bra; Avatar er det beste kinoeventyret jeg er blitt presentert på lenge, og dette er en film jeg kommer til å bli vanvittig glad i.

Takk for at du leverer varene Cameron, og takk for at du fremdeles har troen på en fantasiverden!
Du vet at du opplever kvalitet, når du tror på skapninger med blå hud.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

I denne fjerde Terminator-filmen starter vi i 2003, der en av Cyberdynes kvinnelige sjefer, overtaler en dødsdømt fengselsfange til å donere sin kropp til forskning etter sin død. Femte år senere er menneskeheten så å si utslettet etter Judgment Day, og den dødsdømte fangen gjenoppstår som en cyborg.
John Connor leder en liten gruppe mennesker som fremdeles står imot SkyNet og deres maskiner, men oddsen begynner etter hvert å bli faretruende små…

Tja, hva kan Charlie´s Angels-regissør McG bringe til torgs etter at Jonathan Mostow sist forsøkte seg i 2003? Siden den gang har både seks år passert, og Arnold Schwarzenegger har blitt guvernør i California, så det er ikke mye igjen fra de originale filmene i 1984 og 1991.

Som konsept holder dette fremdeles mål, og i all sin Mad Max-aktige, skitne glorie, er dette futuristisk underholdning som innbyr til høylytt avnytelse i hjemmekinoen.
Noen mosjon for hjernebarken er det imidlertid ikke, og skuespillerne i filmen har svært lite å både spille på samt tilby publikum. Christian Bale gjør som alltid en god figur, men det helt store engasjementet hos skuespillerne finner jeg ikke, og det er et paradoks at mekaniske modeller, henholdsvis T-600 og T-800, blir stående som prestasjonsmessige høydepunkt i en film.

Som en avslutning på en saga som nok er blitt to filmer for lang, så hadde dette på mange måter fungert greit, men når man vet at arbeidet med film nummer fem er i gang, så spørs det hvordan man kan hale mer energi ut av dette.

Teknisk info:
Bilde: 2,40:1.
Nydelig bildeoverføring, med brunaktig og dyster fargepalett. Skarphet, kontrast og svartnivå er det ingenting å utsette på.
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1.
Dette er en lydfilm de luxe, og til tider blir det nesten for mye aktivitet bade med tanke på bass og surroundkanaler. Men noe annet ville selvsagt vært en real skuffelse, det også.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4, AVC.

EKSTRAMATERIALE:
Både kino- og director´s cut-versjoner av filmen, ulike glimt av produksjonsprosessen, spesialeffekter osv.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Tarantino må kunne sies å være tilbake i god form med denne godbiten, etter at hans Grindhouse-prosjekt med Robert Rodriguez ikke ble den helt store suksessen.

Denne gang har han slått seg på en slags remake, og i sprudlende, glad-voldelig stil, forfalskes krigshistorien så det holder.
Dette er til tider riktig så fornøyelig, og Tarantino viser at når han er i form, så makter han på en bisarr måte å balansere, dog noe vaklende, mellom alvor og stilistisk nonsens.
Vi møter en gruppe svært skyteglade amerikanske jøder, som kaller seg ”Basterds”, under ledelse av den mildt sagt eksentriske Aldo Raine. De har satt seg som mål å spre mest mulig frykt blant nazistene, og skal drepe så mange av de som mulig. I Paris kommer de i kontakt med en jødisk jente som driver en lokal kino, og både jenta og kinosalen blir plutselig gjenstand for mye aktivitet fra nazistenes side…

Inglourious Basterds er en hardtslående knyttneve av en film, men samtidig er den til tider hylende morsom. Det er til tider svært raffinert fortalt, og Tarantino makter jaggu å finne plass til både omtenksomhet og medmenneskelighet, samtidig som han radbrekker europeisk krigshistorie så det holder, uten at det blir stående som verken plumpt eller respektløst.

Inglourious Basterds er både blodig og motbydelig, men samtidig spennende, morsom og vellaget, og selv Brad Pitt fremstår som en god skuespiller i løpet av filmen. Sjelden har to og en halv time gått så kjapt som dette!

Teknisk info:
Bilde: 2,40:1.
Dønn strøkent. Jeg var litt redd for at dette skulle bli litt grovkornet billedmessig, men alt er på plass. Detaljene i bildet blir hele tiden ivaretatt uten at det ser kunstig ut, og både kontrast og svartnivå er briljant mastret.
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1.
Som alltid når vi snakker Tarantino-film, så er dialogen viktig, og den er godt tatt vare på i lydbildet her. I tillegg er det mye bruk av lydeffekter, men dialogen er hele tiden i fokus.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4, AVC.

EKSTRAMATERIALE:
Slettede scener, intervju/diskusjon med Tarantino, diverse smådokumentarer, en titt på den originale ”Inglorious Bastards”, trailere.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

En av Hollywoods kanskje beste dramafilmer de siste 20 årene er endelig klar for høyoppløst gjensyn i hjemmekinoen, og det er virkelig ikke et sekund for tidlig.
Da Braveheart hadde premiere i 1995, ble jeg fullstendig blåst ut av balanse. Mel Gibson hadde med ett gått fra å være actionstjerne med velfrisert hår, til å bli en episk filmlegende, og nesten 15 år senere, står denne filmen fremdeles stødig som fastboltet metall over historiske dramafortellinger.

Den er kanskje ikke fullstendig historisk korrekt, og den har vært gjenstand for mang en parodi gjennom årene, men det får så være. Braveheart er en mektig og monumental film, som for evig og alltid vil bli stående som en av mine største kinoopplevelser.

Vi følger Skottlands frigjøringskamp fra engelskmennene, og når en engelsk lord myrder William Wallaces kone, er begeret fullt for den fattige bondesønnen. Han får satt sammen en hær av landsmenn som er like lei av å bli hundset med, og leder an til seier mot England i Battle of Stirling i 1297. Bare ett år senere blir han imidlertid slått ved Falkirk, og allerede i 1305 blir han torturert og drept.
William Wallace er blitt stående som et symbol på Skottlands uavhengighet, og selv om det er mange sekvenser i filmen som sannsynligvis ikke stemmer med virkeligheten, er dette uansett en historieleksjon man ikke glemmer. Om ikke annet, så er det i alle fall et ypperlig virkemiddel for å få opp interessen for historie, men også som film er dette en opplevelse av de sjeldne.

De aller fleste skuespillerne leverer en fantastisk innsats, og historien veksler mellom kjærlighetsdrama og episk krigføring uten å vakle et sekund.
Hvis du har sett filmen på ute- eller hjemmekino før, vet du hva jeg snakker om. Hvis du ennå ikke har fått med deg dette mesterverket, så vet du hva du har å gjøre.

Teknisk info:
Bilde: 2,35:1.
Braveheart er en nesten 15 år gammel film, og noen tilfeller av støv, striper osv. er til stede. Men jevnt over er denne overføringen så vanvittig mye bedre enn DVD-utgavene vi har hatt hittil, og det er første med denne utgaven at Laserdisken fra 1995 kan pensjoneres for alvor.
Lyd: Dolby True HD 5.1.
Både dialog og alle slagscenene er mesterlig ivaretatt lydmessig, og totalopplevelsen sammen med det flotte bildet er enorm.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor med Mel Gibson, ”dokumentar” om William Wallace, intervju med manusforfatter Randall Wallace, interaktiv gjennomgang av de historiske slagstedene, forseggjort making-of som klokker inn på rundt èn time.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

I den andre filmatiseringen av Stieg Larssons Millenium-Trilogi, har Lisbeth flyttet utenlands, men hun blir snart nødt til å flytte på seg i retning Stockholm igjen. Mikael Blomkvist og hans redaksjon jobber på en story om sexhandel som involverer svenske riksdagspolitikere, og når to av redaksjonens ansatte blir funnet myrdet, ender Lisbeth Salander opp som hovedmistenkt…

Film nummer to er like spennende som forgjengeren, og Noomi Rapace gjør en troverdig innsats som Lisbeth Salander.
Dette er ganske enkelt vellaget og god, svensk krim som fungerer i stort format, og selv om man ved enkelte sekvenser stiller spørsmålstegn om graden av nødvendigheten i det visuelle, så blir sluttsummen uansett mer enn godkjent.

Michael Nyqvists rollefigur har en litt mer nøytral rolle i denne filmen, mens Noomi Rapace er oppjustert til den som bærer filmen nesten alene.
Det er også med en en del interessante tilleggsroller, og historien er både rå, spennende og virkelighetstro, i den grad man kan kalle den det.

Norsk film er i nærheten av noe av det samme med Varg Veum-filmene, men svenskene ligger fremdeles hakket foran oss.

Teknisk info:
Bilde: 1,77:1.
Absolutt godkjent mastring, ikke stort å sette fingeren på her. Kontrast, svartnivå, fargemetning og skarphet er godt utført.
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1.
Et lydspor med detaljer både i lave, dialogbaserte partier og en del sekvenser med høye lydeffekter. Noe vanvittig surroundspor er det dog ikke snakk om.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Trailere for de andre to filmene i trilogien.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Dette er historien om mannen som i årevis er blitt kalt ”Storbritannias farligste fange”, Michael Peterson, bedre kjent som Charlie Bronson.
Mannen har vært fengslet mer eller mindre kontinuerlig siden 1974, og stort sett har han i tillegg sittet på isolat.

Det som gjør historien bemerkelsesverdig, er at han aldri har drept noen, men fremdeles sitter fengslet på grunn av vold og opprør på innsiden av fengselsmurene.
Dette har medført en gedigen protestbevegelse som kjemper for mannens frihet, og nå er altså historien om mannen blitt en spillefilm, der Bronson selv fremstilles på en tilsynelatende troverdig måte av Tom Hardy.

Bronson selv har en brokete karriere som fullkontaktsbokser bak seg, mens han i fengsel har skrevet flere poesibøker og lager kunst. Både bildene og diktene hans har visstnok vunnet flere priser.

Så hva er det med denne mannen som gjør at han blir en film verdig? Er han uskyldig dømt? Er han et misforstått geni? Bevegelsen bak hans frihetskamp synes å være hellig overbevist om begge deler, selv om det med største tydelighet blir forklart at mannen virker å være fullstendig utilregnelig.

Selv klarer jeg ikke helt å bli klok på saken, og filmen gjør ikke noe for at jeg skal ta stilling til verken for eller mot.
Det er på mange måter en ekkel historie med mange spørsmål og motsetninger, men samtidig blir jeg ikke helt kvitt følelsen av at vi har med nok en person å gjøre, som blir både berømt og opphauset på bakgrunn av kriminelle handlinger.
Om filmen er verdt å få med seg? Jo da, absolutt.

Teknisk info:
Bilde: 1,85:1.
Bronson er en mørk film, og jeg får inntrykk av at man bevisst har lagt seg på en kornete og kald visuell stil for å fremheve temaet. Med andre ord – dette blir aldri noen førstekandidat til å overbevise folk om kvaliteten med høyoppløst video.
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1.
Det er mye dialog i filmen, og denne kommer greit og tydelig frem.
Oppløsning: 1080p, MPEG-4.

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor, lydintro av Charlie Bronson, making-of, intervjuer.

AKTUELT PÅ BLU-RAY:

Snakker om at ting går i sirkler! 80-tallets mest amerikanske macholeketøy for krigerske gutter, ”G.I. Joe”, debuterer på filmlerretet over 20 år etter sin storhetstid! Og regissert av Stephen Sommers, kan vel ikke dette bli annet enn høyoktant søppel?

Vel, det er faktisk ikke så ille, spesielt ikke hvis man tar med visse forbehold.
For det første har vi nettopp pint oss gjennom Transformers: Revenge Of The Fallen, og i en direkte sammenligning fremstår G.I. Joe som et filmatisk storverk.
En annen ting er at denne filmen prøver i alle fall ikke å være alt mulig. Det er fordummende tynt, det er luft basert på luft, og det er næringsfattig popcorn og sukkerskum fra ende til annen. Men så lenge man faktisk vet dette på forhånd, så er det fullt mulig å la seg underholde av dette multimediakjøret.
Det faktum at filmen faktisk ikke varer i to og en halv time hjelper det også; regissør Sommers har faktisk tenkt så langt at han kjenner sin begrensning.

Historiemessig er det syltynt kaos som råder, men kort oppsummert er G.I. Joe en elitegruppe med spesialtrente amerikanske soldater, som har en underjordisk base i Egypt som utgangspunkt. Herfra koordinerer de hjelpeoppdrag over hele verden, og når en herskesyk våpenfabrikant utvikler det siste innen dødelig nanoteknologi, er det opp til ”The Joes” å forhindre at verden går til grunne…

Når det gjelder skuespillerprestasjoner, må du bare lukke øynene for denne filmen. Channting Tatum og Marlon Wayans i hovedroller? Ytterligere kommentarer er ærlig talt overflødig. Sienna Miller er saktens noe å skrive hjem om, men som skuespiller? Nope. Det er dog en del forseggjorte karakterer her, for eksempel ”The Doctor”, ”Storm Shadow” og ”Snake Eyes”, men at erkeskurken skal ha skotsk aksent, er et gedigen regelbrudd i ethvert filmunivers!

Når det gjelder teknisk eleganse og digital oppvisning, er det imidlertid mange sekvenser som gjør at G.I. Joe berger så vidt, og som faktisk gjør dette til en tidvis fornøyelig seanse. Den lange Paris-scenen er for eksempel Hollywoodsk popcorn på høyt nivå, og innbyr til snarlig gjensyn.

Neste side