Skrekkfilm.com

Nå for tiden kommer det stadig nyinnspillinger av gode gamle klassikere, noen av disse har fått føle tidens tann og kan trenge en oppussing, mens andre igjen kun blir stusselige kopier av tidløse klassikere. Amerikanerne har også det med ha gjøre nyinnspillinger av nyere filmer som ikke har engelsk tale, ettersom de sliter svært med undertekster og dubbing. Mange av disse er glatte Hollywood-produksjoner som stort sett blir pinlig å se på i forhold til de originale. Nyinnspillinger er uansett ikke noe nytt fenomen, men noe som filmbransjen har drevet på med siden filmens spede start. I denne spalten skal vi sammenligne nyinnspillingene mot hverandre på godt og vondt.

Av: Runar Pettersen

Oppdatert 27. desember 2009 - The Last House on the Left (1972 VS. The LAst House on the Left (2009)

BLACK CHRISTMAS (1974) VS. BLACK CHRISTMAS (2006)
«Black Christmas» fra 1974 regnes som en av slashers forfedre og er en herlig perle av en film. Spennende og creepy og har en usedvanlig avslutning for en film fra denne tiden. Nyinnspillingen derimot har lite kvalitet over seg og er helt ulik originalen på de fleste områder. Handlingen har nemlig lite tilfelles med originalen bortsett fra noen hovedelementer. De har faktisk fjernet alt det som var bra med originalen og vi sitter igjen med møl fra ende til annen. Soleklar seier til den klassiske julegrøsseren fra 1974.

Vinner: 1974

THE BLOB (1958) VS. THE BLOB (1988)
Av så mange ville sci-fi-horror-filmer som dukket opp igjennom 50-tallet står «The Blob» seg som en av de som var svært underholdende og hadde sin popcornunderholdningsverdi høyt oppe på skalaen. At filmens også har Steve McQueen i hovedrollen gjorde sitt for at filmen ble ekstra kul. Nyinnspilling er ikke så veldig ulik originalen, men nå i farger og med herlig 80-tallstemning som er vanskelig å la seg sjarmere av. Originalen er en bedre film på alle måter – men man skal heller ikke kimse av 80-tallsutgaven som definitivt har stor underholdningsverdi og mye sjarm.

Vinner: 1958

CAT PEOPLE (1942) VS. CAT PEOPLE (1982)
Den originale «Cat People» føles ganske så utdatert når vi ser den i dag. Det vises rett og slett lite skrekkelementer og fokuserer mer på de romantiske elementene i stor grad. Noen vil kanskje hevde at jo mindre vi ser – jo skumlere, men som seere i dag krever vi litt mer. Selvsagt en klassiker med stor K tiltross for at den blir tam sett igjennom dagens briller. Derfor var en nyinnspilling på sin plass på 80-tallet og får et stort pluss for å legge på med både sex og blod. Nyinnspilling minnes faktisk rimelig mye om en standard varulvfilm bortsett fra at her forvandles mennesker til katt og ikke ulv. I forhold til hverandre kan man vel si at originalen har bedre historie, mens nyinnspilling er mer sexy og blodigere. Med unntak av noen scener er filmene svært så forskjellige og derfor fungerer nyinnspilling fullt ut som en film som står på egne ben.

Vinner: 1942

That's got to hurt!

DAWN OF THE DEAD (1978) VS. DAWN OF THE DEAD (2004)
Originalen er en av de største og viktigste zombiefilmene noensinne laget. Derfor skulle det selvsagt ikke være noen enkel oppgave å lage en nyinnspilling av en slik klassiker. Den store forskjellen på disse to filmene er at originalen har en klaustrofobisk og nihilistisk preg over seg, mens nyinnspillingen har en intens og skvettslagen preg over seg. Nyinnspillingen er faktisk såpass forandret at dette er en film som kunne og burde stått på egne ben og ikke vært en nyinnspilling.

Vinner: 1978

THE FLY (1958) VS. THE FLY (1986)
Originalen har selveste Vincent Price i hovedrollen som gjør en fantastisk rolletolkning I denne svært gode filmen fra 50-tallet. Effektene er nok imponerende i dag, men om du ikke klarer å ta en god historie for hva den er så gjør ikke det så mye. Cronenbergs utgave har ikke like god mann i hovedrollen men også Jeff Goldblund er god. Derimot har Cronenberg satset heftig på effekter og stemning. Dermed har vi en svært god nyinnspilling her som nesten når hverandre i kvalitet. Holder fremdeles en knapp på originalen for dens gode handlingsforløp og sin nydelige klimaks.

Vinner: 1958

FRIDAY THE 13TH (1980) VS. FRIDAY THE 13TH (2009)
Nyinnspilling har egentlig svært lite med den originale filmen å gjøre og er i langt større grad en nyinnspilling av de to oppfølgerne som kom etter. Der den originale er en av de største og mest klassiske filmene innenfor slashere, så blir nyinnspillingen en kjedelig og blek film som glir rett inn i glemmeboken.

Vinner: 1980

Michael gjør jobben sin.

HALLOWEEN (1978) VS. HALLOWEEN (2007)
Den originale Halloween-filmen skulle bli en av de viktigste filmene for skrekkfilmene som kom på 80-tallet. Dette var filmen som definerte hvordan en slasher skulle være. John Carpenter klarte å presse frem en nydelig atmosfære og det meste fungerer her. Nyinnspillingen er laget av Rob Zombie, og som den gigantiske skrekkfilmfan denne mannen er, visste han at når han skal lage en nyinnspilling av en slik klassikker så måtte han gjøre noe mer ut av den. Dermed fungerer første halvdel av filmen som prequel der vi følger Michael Myers oppvekst og går i detalj på hvordan livet hans har utartet seg. Det hele er realistisk, brutalt og en fryd for øyet. Den andre halvdel av filmen derimot er mer som en dirkete remake av originalen og blir derfor også langt mer kjedelige å se på. Her blir det mer plankekjøring uten de store overraskelsene. Konklusjonen blir at vi har en snasen remake med å gjøre – bare så synd at siste halvpart trekker såpass ned at vinneren fremdeles blir originalen.

Vinner: 1978

THE HILLS HAVE EYES (1977) VS. THE HILLS HAVE EYES (2006)
Wes Craven sin original var en betydningfull film i utviklingen for skrekkfilm på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Til tross for stor likhet med «The Texas Chainsaw Massacre» hadde den en unik stemning som dro seerne inn i historien. Mulig mange kan finne den litt tam med dagens briller – men dens unikhet vil aldri forsvinne og står støtt den dag i dag. Remaken blir naturlig nok langt i fra unik og spesielt ikke i dagens filmscene der filmer ala «Wrong Turn» og «Rovdyr» popper opp som ugress i en potetåker. En annen ting er også at originalen har troverdige freaks i motsetning til nyutgaven som opererer med masker. Skuespiller Michael Berryman er å foretrekke anytime fremfor noen masker og dataeffekter. Det skal likevel sies at Alexandre Aja er en dyktig regissør og nyinnspilling er verdt sin tid som underholdning.

Vinner: 1977

THE HITCHER (1986) VS. THE HITCHER (2007)
Det er noe forandringer her og der i disse to utgavene, men de er som regel dårligere i nyutgaven. I utgangspunktet er dette en merkelig film å lage remake av ettersom den er såpass ny og ikke har noe særlig med effekter eller noe som føles utdatert. I tillegg så savnes Rutger Hauer til de grader i nyinnspillingen at filmen er langt i fra like god som originalen. En totalt unødvendig remake med andre ord.

Vinner: 1986

Evil Monkey!

KING KONG (1933) VS. KING KONG (1976) VS. KING KONG (2005)
Når man lager en film som King Kong så er det klart at man også møter tidens tann ettersom en film av dette kalibret krever enorme effekter. Bokstavelig talt. 33-utgaven ser naturlig nok en del utdatert ut og da spesielt stop-motion-effektene. Men vi møter faktisk det samme problemet i 76-utgaven. Imponerende effekter, bevares, men også utdatert. Spesielt blue screen av den gamle typen hvor man klart og tydelig ser kantene rundt det som er forgrunnen. Ellers er begge filmene av godt skuespill og god regi, men 33-utgaven vinner på at manuset er langt bedre. 76-utgaven kan faktisk virke ganske tåpelig til tider og dialogene holder ikke helt mål. I 2005-utgaven laget av selveste Peter Jackson er effektene vannvittige, men består slik det er i dag av dataeffekter. Tiltross for mye imponerende så ser det ikke ekte ut. Likevel så er nok effektene de beste av disse tre. Dessverre har Peter Jackson dratt ut scenene rimelig langt ut og filmen ender opp i å være cirka dobbelt (finnes to utgaver der den ene er nesten 20 minutter lengre) så lang som 33-utgaven. Disse er stort sett lange actionscener og det blir egentlig litt vel mye siden historien er i stor grad lik den originale. En del forandringer her og der er det, men ikke noen alvorlige handlingsplott, slik som i 76-utgaven hvor de har lagt hele handlingen til moderne tid. Den største forskjellen er alle forhistoriske dyr som var helt kuttet ut i 76-utgaven, mens 2005-utgaven er rene «Jurassic Park». Det skal sies at effektene her ikke kan måle seg med «Jurassic Park». Alt i alt er nok 33-utgaven bedre selv om 2005-utgaven absolutt har sine øyeblikk.

Vinner: 1933

THE LAST HOUSE ON THE LEFT (1972) VS. THE LAST HOUSE ON THE LEFT (2009)
Wes Cravens original fra 1972 er som en virkelig klassiker å regne. Ikke bare var den grotesk for sin tid, men den startet faktisk en helt ny subgenre kalt rape-revenge som skulle få en rekke filmskapere til å lage diverse kopier av denne. Når den da blir nyinnspilt i 2009 så kan den derfor aldri oppnå den respekten den originale har og fortjener. Likevel er dette en frisk nyinnspilling på mange måter og rent filmatisk er nok dette en bedre film. Likevel klarer den ikke å nå opp til stemningen i originalen og den originale føles bare mer grotesk og ekkel på mange måter. Den legendariske pisse-i-buksa-scenen er for eksempel ikke med i nyinnspillingen og bare det sier kanskje litt om hva jeg snakker om. Nyinnspillingen gir også mer alibi til skurkene enn i 1972 der de onde bare er perverse voldtektsmenn som gjør udådene bare av pur glede og djevelskap. Nyinnspilling er verdig og gjør det bedre på en del områder. Likevel kårer jeg 1972-utgaven for vinneren siden den scorer på heslighet og sadisme.

Vinner: 1972

Pass deg for Mummitrollet.

THE MUMMY (1932) VS. THE MUMMY (1959)
Universal sin klassiske skrekkfilm mot Hammer Horror sin utgave er ingen lett match. Begge filmer har sine sterke sider og gjør stor inntrykk. Originalen har Boris Karloff som gjør sin legendarisk opptreden, mens nyinnspillingen faktisk kliner til med to skrekkfilmlegender i Christopher Lee og Peter Cushing. Likevel vinner originalen på å være mer obligatorisk filmtitting ettersom den er såpass tidlig ute, mens nyinnspilling blir en av mange blant Hammer Horror sine så mange nyinnspillinger på den tiden.

Vinner: 1932

NATTEVAGTEN (1994) VS. NIGHTWATCH (1997)
Denne danske lille perlen av en thriller har en deilig creepy atmosfære som holder hele veien. Det har forsåvidt den amerikanske også, men kanskje ikke så rart med tanke på at begge er laget av samme regissør Ole Bornedal. Dermed har vi to ganske så like filmer der forskjellene hovedsakelig er språket og skuespillerne. Jeg går for den danske når jeg skal velge en av disse da jeg føler den har mer sjarm og er mer realistisk.

Vinner: 1994

NIGHT OF THE LIVING DEAD (1968) VS. NIGHT OF THE LIVING DEAD (1990)
Det er vel egentlig umulig å lage en bedre nyinnspilling av noe som er perfekt. I så fall hadde effektgud Tom Savini denne umulige oppgaven å bryne seg på. Naturligvis klarer han ikke å overgå originalen, men likevel gjør han det svært bra. Filmene er svært lik hverandre, men noen endringer her og der i plottwistene gjør også nyinnspillingen verdt å se.

Vinner: 1968

Norman Bates som drag queen.

PSYCHO (1960) VS. PSYCHO (1998)
Regissøren bak 98-utgaven Gus Van Sant har skjønt at han har lite å stille opp mot Alfred Hitchcock og at den originale utgaven av «Psycho» er perfekt. Derfor lagde han like så godt en blåkopi av Hitchcocks mesterverk. Her kan vi finne likheter ned til selv kameravinkler. Kun småting er forandret, pluss at denne selvsagt er laget i farger. Man spør seg selvsagt hva som er vitsen med denne nyinnspillingen og man kommer ikke frem til andre svar enn at det handler om penger. Forandringene er for øvrig til det negative og skuespillerne i nyinnspillingen når ikke originalskuespillerne opp til tærne engang.

Vinner: 1960

REAR WINDOW (1958) VS. REAR WINDOW (1998)
Hva som engang er vitsen med å prøve å overgå det perfekte er for meg et spørsmål i seg selv. Regissøren bak 1998-utgaven er Jeff Bleckner og han skal ha kreditt for å tørre å utfordre mesteren Hitchcock ved å lage en egen utgave av en slik tidløs klassiker, men det er vel heller det man kaller dumdristig. Det er egentlig ikke så mye mer å si enn at alt ved 1958-utgaven er bedre enn nyinnspillingen. Selvsagt er både Daryl Hannah og den nå avdøde Christopher Reeve dyktige skuespillere, men det hjelper lite mot en perfeksjonist som Alfred Hitchcock.

Vinner: 1958

RINGU (1998) VS. THE RING VIRUS (1999) VS. THE RING (2002)
Den japanske «Ringu» er en milepæl i japansk filmhistorie av så mange grunner. Den startet nemlig en ny vår for asiatisk film og fikk hele vesten til å ta i mot risfilm med åpne armer. Dermed var heller ikke veien lang for at det skulle komme en rekke remakes av denne og først ut er en koreansk utgave som ikke annet blir en blek kopi av den japanske. Forskjellen er ikke de store, men de som er gjør filmen langt dårlige. Filmens største problem i motsetning til originalen er stemningen ikke er til stede og du kan trygt styre unna denne. Den amerikanske er ganske enkelt amerikanisert til de grader og går kjapper frem i handling og amerikanerne har lagt inn flere skvettescener for å holde underholdningen oppe. Selvsagt en langt mer tøysete film enn originalen, men om du er av typen som fort kan bli rastløs og miste konsentrasjonen kan det faktisk være at du faller for den amerikanske utgaven. Originalen er en mer suspensfullaffære og undertonene er seriøse hele veien og for min del er den overlegen til sammenligning.

Vinner: 1998

Party of your lifetime!

THE TEXAS CHAINSAW MASSACRE (1974) VS. THE TEXAS CHAINSAW MASSACRE (2003)
Tobe Hoopers original stilte seg kjapt som en film til inspirasjon for alt som skulle komme senere av skrekkfilm. Det var noe brutalt, realistisk og ekte over den som ga stort inntrykk på seerne på 70-tallet. I dag virker filmen noe mild da man forventer seg et blodbad uten like. Mange tror splatterelementene er essensen i filmen før de ser den, opplagt på grunn av tittelen, men torturelementene og følelsen av håpløshet er langt mer viktig her. Nyinnspilling tar mye etter den originale og peiser med litt ekstra gore, men klarer ikke annet enn å være nok en film i mengden. Den unike stemningen som originalen boltrer seg i er helt borte og man sitter igjen med mye løping og skriking uten de store høydepunktene. Helt klart at originalen overgår remaken på alle mulige punkter.

Vinner: 1974

Frem med pølsene.

THE THING FROM ANOTHER WORLD (1951) VS. THE THING (1982)
At originalen er en viktig film for 50-tallet og hvordan sci-fi-horror utviklet seg på grunn av denne er ikke til å komme bort fra. Til tross for at denne fortsatt er en god film i dag er det heller ikke til å unngå at dette er en film som har fått føle tidens tann. «Less is more» sier man gjerne og noen ganger stemmer det helt klart, men her føles det klart at man ønsker å se litt mer av det som skjer. John Carpenter går derfor inn og tar det beste av originalens elementer og krydrer det med så masse fete effekter du kan tenke deg. Derfor har filmen blitt sært ulik originalen og for mange også langt bedre. En film som ofte blir nevnt når man diskuterer nyinnspillinger som overgår originalen og det er velfortjent.

Vinner: 1982

Stankelben tar over jorden.

THE WAR OF THE WORLDS (1953) VS. WAR OF THE WORLDS (2005)
Med Steven Spielberg i registolen og at filmen er laget over 50 år senere enn originalen sier det seg selv at effektene er langt langt bedre i nyutgaven. Men på den annen siden har 53-effektene særpreg og sjarm til tusen. Derfor blir det i stor grad handlingen som avgjør hvilken film som er best. Der har den gode gamle hakket mer å gi – så vinneren blir klassikeren selv om her må vi bruke målfoto på hvem som er best.

Vinner: 1953

(2779 total words in this text)
(702 reads)

ORIGINAL VS. REMAKE