Skrekkfilm.com

Skrekkfilmhistorien er mer eller mindre like lang som filmhistorien selv. For å få en enkel overblikk over tidenes forløp har vi laget en kjapp oppsummering for hvert tiår. Vi har ikke gått i dybden, men konsentrert oss om de viktigste øyeblikkene i skrekkfilmhistorien. Hver enkel epoke inneholder klare stilforandringer og viktige elementer som stadig skulle utvikle genren i nye subgenrer. I motsetning til andre filmgenrer er det lettere å følge utviklingen innen skrekkfilmen ettersom grensene stadig skulle sprenges og nye effektive midler ble tatt i bruk. Mer realisme, mer blod og sterkere intensitet. Norge har aldri gitt oss noe særlig med skrekkfilm, og ingen viktige i den store sammenheng. Men siden vi er en norsk side tar vi også med norgeshistorien innenfor skrekkfilm.

Av: Runar Pettersen

RUNDT ÅR 1900: FILMENS FØDSEL
Georges Méliès het mannen som var den første som kunne gi oss noe som minnet om skrekkfilm. Han laget en mengde kortfilmer der vi kunne oppleve diverse okkulte temaer. Han var den første som tok i bruk spesialeffekter i film og var en pioner for senere filmskaping. Mannen hadde en bakgrunn som tryllekunstner og tok derfor i bruk sine magiske triks og kreativitet i sine filmer. ”The House of the Devil” som kom i 1896, er en to minutters kortfilm som ofte regnes som den første filmen som kan kalles for en skrekkfilm.

10-ÅRENE: FRA KORTFILM TIL LANGFILM
Allerede i 1910 skulle vi få den første utgaven av den klassiske novellen ”Frankenstein”. Filmen var produsert av den kjente oppfinneren Edinson. Dette er en kortfilm, men de få minuttene filmen varer er svært så effektive. I 1915 skulle vi få et viktig møte med tysk ekspresjonisme da ”Der Golem” ble utgitt. Filmen regnes i dag som tapt, men blir ofte forvekslet med Paul Wegeners andre utgave av filmen som ble gitt ut i 1920.

20-TALLET: EKSPRESJONISME
Innenfor skrekkfilm i 20-årene var det tysk ekspresjonisme som var det viktigste. Og spesielt filmen "The Cabinet of Dr. Caligari" som ofte blir regnet som den første ordentlige skrekkfilmen. Andre viktige filmer innefor tysk ekspresjonisme var ”Nosferatu” og ”Faust", begge laget av F.W. Murnay. I vårt naboland skjedde det også spennende ting i form av en dokumentar kalt ”Hexan” som handlet om heksekraft og djeveldyrkelse. Men det var ikke bare i Europa ting skjedde, også i USA kom det spennende filmer. ”Dr. Jekyll and Mr. Hyde” kom i 1920 og gjorde stor inntrykk og Lon Chaney gjorde seg stor i filmene ”The Hunchback of Notre Dame” i 1923 og ”The Phantom of the Opera” i 1925.

30-TALLET: MONSTRENE HERJER
USA hadde nå virkelig slått fotfeste innefor skrekkfilm og det var først og fremst Universal Pictures som gjorde storsatsingene. Gamle skrekknoveller og gamle myter skulle utnyttes i en mengde monsterfilmer slik som ”Dracula”, ”Frankenstein”, ”Bride of Frankenstein”, ”The Mummy”, og ”The Invisible Man”. Dermed fikk også verden sine første store skrekkfilmikoner med skuespillerne Bela Lugosi, Boris Karloff og Lon Chaney Jr.. Også andre selskap slik som MGM prøvde seg innenfor skrekkfilm og da med filmen ”Freaks” som ble så kontroversiell at regissøren Tod Browning fikk ødelagt sin karriere.

I 1932 kom den første zombiefilmen ut kalt ”White Zombie” laget av Victor Halperin. Victor fulgte opp zombiefilmen med ”Revolt of the Zombies” i 1936.

40-TALLET: OPPFØLGERE
40-tallet skulle nedgangen føles for skrekkfilm. Liten eller ingen utvikling skjedde og resultatet var en mengde oppfølgere fra 30-tallets storfilmer. ”Son of Dracula”, ”Son of Frankenstein” og ”Daugther of Dracula” var typiske oppfølgere. Videre gikk det over til å lage hybridfilmer der de gamle monstrene møtte hverandre på ublu vis i filmer som ”Frankenstein Meets the Wolf Man”, ”House of Dracula” og ”House of Frankenstein”. Noen originale perler dukket heldigvis også opp på 40-tallet slik som ”The Wolf Man”, ”Creature From the Black Lagoon” “Cat People”, “I Walked with a Zombie”, “The Body Snatcher” og ”Dead of Night”.

50-TALLET: ATOMALDEREN OG ROMVESNER
På 50-tallet begynte filmskaperne å tenke i nye og mer kreative baner. Monstrene kom nå fra det ytre rom eller var muterte skapninger. I kjølevannet av atomalderen så kunne til og med innsekter bli kolossale monstre. Ikke bare Amerika var kreativ på denne fronten, for i 1954 kom Japan ut med ”Godzilla”. Amerika kunne også gi oss en ny stor skrekkfilmikon med Vincent Price som gjorde filmer som ”House of Wax” i 1953, “The Fly” i 1958 og “House on Haunted Hill” i 1959.

I England på slutten av 50-tallet skjedde også spennende ting. Hammer Film Production gikk i en annen retning fra tidligere produksjoner da de ga ut sci-fi-skrekkfilmen ”The Quatermass Xperiment”. En ny area for selskapet var i gang med å fødes og skulle få navnet Hammer Horror. ”The Curse of Frankenstein” skulle bli en viktig film for Hammer Horror da den kom i 1957. Hammer Horror skulle gjenopplive de gamle monstrene som Universal gjorde så populære på 30-tallet med en rekke filmer. Filmene deres lanserte også to nye skrekkikoner med Christopher Lee og Peter Cushing. Hammer forsatte denne formelen med ”Dracula” i 1958 og ”The Mummy” i 1959.

I 1958 kom filmen vi gjerne kan kalle Norges første skrekkfilm ”De dødes tjern”. Filmen er en psykologisk thriller basert på en bok av André Bjerke og regissert av Kåre Bergstrøm. Filmen regnes i dag som en av de virkelig store klassikerne innenfor norsk filmhistorie, derfor er det synd og skam at filmen er så utilgjengelig som den er pr. i dag.

60-TALLET: GRENSENE SPRENGES
Hammer Hammer forsatte sin triumf i England med å gi ut en mengde skrekkfilmer. En rekke nyinnspillinger skulle komme, men også mye originalt og ikke minst en rekke oppfølgere til ”Dracula” og ”The Curse of Frankenstein”.

I Italia hadde Mario Bava allerede laget en del gotiske skrekkfilmer slik som ”Black Sunday” og ”Black Sabbath”, men i 1963 revolusjonerte han verden med filmen ”The Girl Who Knew Too Much” som regnes som den første giallo-filmen. I 1964 tok han steget videre innen giallo med ”Blood and Black Lace” som regnes som en av de viktigste innen genren. Disse filmene ble forløperne til en rekke filmer i Italia som skulle gå under genren giallo. Sjangeren fikk navnet fra italienske kriminalbøker som alle hadde det fellestrekket at omslaget var gult, derfor navnet giallo som betyr gult på italiensk. Selve filmene er thrillere med stor grad av grafisk vold der vi ofte følger en persons jakt på en ukjent morder.

I Amerika kom produsent og regissøren Roger Corman på banen for fullt og slo seg sammen med Vincent Price for å lage en rekke skrekkfilmer basert på Edgar Allan Poe. Filmer som “House of Usher” i 1960, “The Pit and the Pendulum” i 1961, “Tales of Terror” i 1962, “The Raven” i 1963, “The Masque of the Red Death” i 1964 og “The Tomb of Ligeia” i 1964 gjorde stor suksess for Roger Corman og Vincent Price på 60-tallet.

Likevel skulle en av de viktigste filmene i skrekkfilmhistorien komme fra en liten herremann fra England som hadde forflyttet seg til Amerika og var mest kjent for en rekke thrillere. Alfred Hitchcock lagde ”Psycho” i 1960 og forandret skrekkfilmverden en gang for alle. Ikke bare gikk han i en meget mer realistisk retning enn de fleste skrekkfilmer tidligere, men han tvang også kinogjengere til å gå tidlig inn i kinosalen enn hva som var vanlig på den tiden på grunn av en plottwist tidlig i filmen. Hitchcock forsatte med å skremme vettet av kinogjengere med ”The Birds” i 1963 i sin apokalyptiske visjon.

I 1963 kom den første splatterfilmen laget av Herschell Gordon Lewis i form av ”Blood Feast”. Mannen skapte en sensasjon da folk aldri hadde sett lignende på film tidligere og han forsatte sin gorefest med filmer som ”Two Thousand Maniacs!” i 1964, ”Color Me Blood Red” i 1965, ”A Taste of Blood” og ”The Gruesome Twosome” i 1967.

I 1968 skulle George A. Romero lage den første moderne zombiefilmen med ”Night of the Living Dead” og dermed lansere en egen subgenre for zombiefilmer tiltross for at zombier har levd på film helt siden 30-tallet. En rekke filmer kom i kjølevannet av Romeros zombiesuksess.

1968 var også året Roman Polanski ga ut ”Rosemary's Baby” som skulle skape en såkalt okkult eksplosjon av filmer igjennom 70-tallet som tok for seg djeveldyrkelse og demonbesettelse.

I Norge kom ”Klokker i måneskinn” ut i 1964 som er laget av samme folkene bak ”De dødes tjern”, noe som vil si; skrevet av André Bjerke og regissert av Kåre Bergstrøm. Filmen er som en virkelig kuriositet å regne ettersom den er helt umulig å oppdrive.

70-TALLET: EXPLOTATION
Den okkulte eksplosjonen skapt av ”Rosemary’s Baby” i 1968 ga oss braksuksesser som ”The Exorcist” i 1973, ”Audrey Rose” i 1975 og ”The Omen” i 1978 blant de viktigste.

På 70-tallet utviklet slasher-genren seg sakte men sikkert og vi kan gå helt tilbake til ”Psycho” for å finne inspirasjonskilder til genren. Noen av de viktigere forløperne til genren blir likevel Mario Bavas ”Twitch of the Death Nerve” som kom i 1971 og ”Black Christmas” i 1974. I 1978 fikk vi filmen som for alvor definerte genren da John Carpenter lagde ”Halloween”.

I 1972 skulle skrekkfilmlegende Wes Craven lage den første rape-revenge-filmen med ”The Last House on the Left”. Filmen var kontroversiell til sin tid med sterke sjokkerende scener. Oppskriften på sjangeren er enkel og alle filmer i genren innholder de samme elementene der en kvinne blir voldtatt for senere å ta hevn på sine gjerningsmenn. Andre viktige filmer i genren er den svenske ”Thriller - En Grym Film” som kom i 1973 og ”I Spit on Your Grave” fra 1978.

I 1979 skulle en ny epoke med science fiction horror-filmer komme etter suksessen til filmen ”Alien”. 50-tallets store skrekksjanger var tilbake, men denne gang langt mer realistisk og skremmende. Mange har prøvd seg på etterligninger, men de fleste kun bleke kopier.

1976 ble forfatter Stephen King første film laget og ”Carrie” ble en stor suksess. Mannen har siden den gang vært en av de største forfattere innen skrekkfilm og det er laget over hundre filmer av bøkene hans, deriblant ”The Shining” og ”Christine” som noen av de viktigste.

Hammer Horror forsatte i England med sine skrekkfilmer, men mot slutten av 70-tallet sluttet Hammer Horror å produsere filmer på grunn av dalende suksess.

Hong Kong derimot lot seg inspirere av Hammer Horror og Shaw Brothers Studio fra Hong Kong samarbeidet med Hammer Horror om å lage “Legend of the Seven Golden Vampires”.

Italia fikk en ny epoke for giallofilmer da Dario Argento ble genrens nye flaggbærer med filmer som ”The Bird with the Crystal Plumage”, ”The Cat o' Nine Tails”, ”Four Flies on Grey Velvet” og ”Deep Red”. I 1977 lagde også mannen ”Suspiria” som regnes av mange som mannens mesterverk. Mange italienske regissører lot seg inspirere og landet produserte en hel rekke med diverse giallofilmer av variert kvalitet. Men også en annen italiener med navn Lucio Fulci skulle gjøre seg svært bemerket da han tok grafisk splatter en god del opp og da spesielt i filmen ”Zombie” i 1979. Italia skulle også produsere en rekke med bleke kopier av store amerikanske filmsuksesser for å tjene inn penger i kjølevannet av filmenes suksess. Ofte presentert som en oppfølger. Italia skapte også en subgenre kalt cannibal films da Umberto Lenzi laget ”The Man from the Deep River” i 1972. Filmene preges av sterke scener der også dyr har måtte bøte med livet for filmens skyld.

80-TALLET: SLASH-O-RAMA
Hele 80-tallet skulle bli preget av ”Halloween” og viktigst av slasherfilmene som kom i kjølevannet av filmens suksess var ”Friday the 13th” i 1980. Derifra var det slasherfilmer som var det store og et lass med filmer som ”April Fool's Day”, ”Prom Night”, ”The Burning” og ”A Nightmare on Elm Street” herjet filmmarkedet. En rekke oppfølgere av diverse slasherfilmer skulle også prege 80-tallet.

I 1981 laget Sam Raimi filmen ”Evil Dead” som skulle skape en ny betegnelse innenfor splattergenren. Filmen ble kalt splatstick ettersom de kombinerte splatterelementer sammen med humor. Ting skulle være så overdrevet og vilt at det hele ble komisk men samtidig blodig og skrekkelig. Stuart Gordon videreførte denne type film med ”Re-Animator” i 1985 før Peter Jackson tok den helt ut i 1987 med ”Bad Taste”.

En annen film som inneholdt stor splastick-faktor var ”The Toxic Avenger” fra 1984 som skulle reise independent filmselskapet Troma Entrertainment til å bli et kultselskap og en av de viktigste uavhengige filmselskapene for skrekkfilm frem til i dag. Lloyd Kaufman og Michael Herz startet selskapet på 70-tallet, men det var altså med ”The Toxic Avenger” selskapet skiftet retning og har siden laget filmer som ”Class of Nuke 'Em High”, ”Sgt. Kabukiman, NYPD”, ”Terror Firmer” og ”Redneck Zombies” i tilegg til en rekke oppfølgere og avarter av disse filmene og da spesielt ”The Toxic Avenger”.

I Italia herjet Dario Argento videre med en rekke skrekkfilmer som gjorde det stort verden over. Lucio Fulci fortsatte på den linjen han hadde gjort med ”Zombie Flesh Eaters” og lagde en rekke grafiske gorefilmer der de mest suksessfulle er ”House by the Cemetery”, ”The Beyond” og ”The New York Ripper” blant annet.

I England raste videovolddebatten til ekstreme høyder og det ble laget en liste som ble kalt ”Video nastiest” der en rekke filmer som ble ført opp skulle totalforbys. Filmer som ”The Evil Dead”, ”Tenebrae” og ”I Spit on Your Grave” ble ført opp på listen over forbudte filmer blant mange andre av voldelig karakter.

Hong Kong fikk i kjølevannet av deres samarbeid med Hammer Horror en egen subgenre kalt “Kung-fu Comedy Horror” som ofte besto av hoppende lik og forførende kvinnelige spøkelser. “Close Encounters of the Spooky Kind” i 1981, “Mr. Vampire” i 1985 og “A Chinese Ghost Story” i 1987 regnes som noen av de viktigste.

90-TALLET: DET DØDE TIÅR
Skrekkfilmgenren var så og si død på slutten av 80-tallet, men i 1992 lagde Francis Ford Coppola ”Bram Stoker's Dracula” og dermed skulle de gamle Universal-monstrene få nok en runde med nyinnspillinger. Den massive suksessen til filmen førte til ”Mary Shelley's Frankenstein” med Robert De Niro og ”Wolf” med Jack Nicholson, begge i 1994.

Etter at slasherbølgen ble ødelagt på 80-tallet på grunn av overdose skulle Wes Craven komme på midten av 90-tallet og gi slasherfilmen en renessanse. ”Scream” kom ut i 1996 og ble en stor suksess og dermed kom det også en mengde etterligninger. Dette tiltross for at filmen i stor grad er en parodi på sjangeren.

Av de større suksessene og de mest originale filmene fra 90-tallet kan man nevne independentfilmen ”The Blair Witch Project”, ”Braindead”, ”Candyman”, ”Interview With the Vampire” og ”The Sixth Sense”.

I 1998 kom den japanske filmen ”Ringu” som åpnet verden for asiatisk skrekkfilm. Et lass med etterligner skulle komme i kjølevannet av filmen og Hollywood skulle gjøre sine utgaver av asiatiske skrekkfilmer.

2000 OG FREM TIL I DAG: NYINNSPILLING

Japanske ”Ringu” fra 1998 skapte en bølge med asiatiske skrekkfilmer som gjerne spiller på samme tema som ”Ringu”, med spøkelser bestående av jenter med langt sort hår som dekker store deler av ansiktet. Men ikke bare kopier kom ut av suksessen til ”Ringu”, man kunne også oppleve en god del variert skrekkfilm med alt fra zombier til splatter fra Asia.

”Ringu” løste også ut et hav med Hollywood-remaker av de asiatiske suksessene da nyinnspillingen av ”Ringu” kom som i 2002 inder tittelen ”The Ring”. Deretter lot det seg ikke vente lenge på før filmer som ”Dark Water”, ”The Grudge” og ”Pulse” skulle komme i amerikansk form.

Like viktig var det at nyinnspillinger ble så inn i Hollywood at hele industrien hadde vanskelig å tenke i nye baner. Gamle klassikere som ”The Texas Chainsaw Massacre”, ”Dawn of the Dead”, “The Hills Have Eyes”, “The Omen”, Halloween” og utallige andre filmer skulle få nye utgaver.

Lekekammeratene Quentin Tarantino og Robert Rodriguez skapte en aldri så liten renessanse for exploitationfilmer ved å lage ”Death Proof” og ”Planet Terror” i 2007. Igjen ble folk fascinert av det som en gang ble kalt grindhouse cinema.

Med sterke grafiske filmer som ”The Devil’s Rejects”, ”Saw” og ”Hostel” skulle nye uttrykk oppstå som horror porn, torture porn og splatter porn på grunn av filmene hovedsentrer seg rundt vold og tortur.

Endelig skulle det løsne for norsk skrekkfilm og først ut er Norges første forsøk på en slasher. Filmen fikk navnet ”22” og kom ut i år 2000. Filmen fikk stort sett totalslakt av både kritikere og publikum og er i dag nærmest glemt. I 2003 kom Norges første splatter da Martin Loke lagde sin independent ”Bread and Circus”. Blandingen mellom dypere surrealistiske undertoner og sort splatterhumor ble drøy kost for de fleste og filmen ble aldri noe videre godt tatt i mot. Samme år kom ”Villmark” som ble godt likt hos både kritikere og publikum. Endelig skulle noen bevise at også Norge kunne lage skrekkfilm. ”Naboer” fra 2005 skulle også bli en kinosuksess med en paranoid thriller-stemning av god kvalitet. Men ikke før ”Fritt vilt” i 2006 skulle Norge virkelig oppleve en solid kinosuksess fra en skrekkfilm. Filmen gikk sin seiersgang over hele landet og ble svært godt likt av både publikum og kritikere. Også filmen ”Rovdyr” opplevde stor kinosuksess i 2008. Av kommende norske skrekkfilmer kan man nevne ”Fritt Vilt 2”, ”Hora” og ”Børre”.

(2849 total words in this text)
(2817 reads)

SKREKKFILMHISTORIE