En gjeng med franske unge mennesker er på diskotek da Bart (Olivier Bartélémy) kommer i bråk og får velfortjent en flaske i hodet. Gruppen på fem mennesker finner ut at de skal dra til hun ene av dem som bor på landet for litt festing og julestemning. På veien raner de en kiosk og sparker noen geiter. Når de kommer frem møter de den eksentriske og snodige Joseph (Vincent Cassel) som er «housekeeper» på stedet.
Dette er hva man kan kalle ren sløsing av dyktig filmatisk arbeid. Denne franske filmen har nemlig det meste av hva man kan forvente seg av dyktig filmskapning men rævkjører seg med dårlige karakterer og kjip manusarbeid.
Assholes!
Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor det er så mange filmskapere som gir oss helt tragiske karakterer å følge. Man kan se det til en vis grad i for eksempel «Hostel», men her er det helt horribelt. Våre protagonister består av en usedvanlig heslig gjeng og allerede tidlig i filmen ønsker man de død. Ja, de er såpass irriterende. Dermed blir jo også engasjementet hos seeren borte når man driter langt i hva som skjer med de folkene man følger. Vi har en gjeng med drittsekker som oppfører seg som idioter, digger hip-hop og attpåtil er religiøse. Ikke er karakterene troverdige engang. Det skjer jo mye rart under filmens forløp, men ingenting leder noe sted. Det føles bare som bare en masse tilfeldigheter satt sammen i et plott som viser seg å være irriterende forutsigbar.
Alle disse irriterende elementene i filmen pluss at mye middelmådig handling drar ned filmen ganske langt på rangstigen. Og det er så synd fordi det er så mye bra utført arbeid her også. Regien er god og det ser helt nydelig utført ut. Effektene er det ingenting å utsette på og skuespillet til Vincent Cassel er upåklagelig. Vi kunne altså hadde hatt en film her som kunne blitt så bra, men bare eser ut i en stor middelmådighet.
Regi: Kim Chapiron
Skuespillere: Vincent Cassel, Olivier Bartélémy, Roxane Mesquida, Nico Le Phat Tan, Leïla Bekhti, Ladj Ly, Julie-Marie Parmentier
Land: Frankrike
Også kjent som:
Sheitan
