Van Roth (Jon McBride) har fått motorstopp og oppsøker det nærmeste huset han kan finne for å låne telefon. Her finner han den nerdete unggutten Jerome (Jeff Dylan Graham) som liker å gå rundt å snakke for seg selv om hva han driver med. Van Roth får låne telefonen og for å korte ned ventetiden forteller han fire kjipe historier til Jerome.
Dette er en såkalt «anthology horror»-film laget av de talentløse Polonia-brødrene. For de som kjenner til bartebrødrene så kommer det ikke som noen overraskelse at vi har med en seriøs drittfilm å gjøre.
Polonia-gjesp
De fire historiene vi får servert er først «Terror» som omhandler en dame som plutselig blir gravid og mye tyder på at faren er et slags monster. En treg og kjedelig historie uten noen form for engasjement. Nummer to ut er «Tag» som foregår på et sykehus der en kar blir forfulgt av et lik som kan dukke opp hvor som helst på en slags Scooby-Do-lignende måte. Elendig humor gjennomsyrer dette segmentet. Dermed kommer vi til «Demon Forest» som er en meningsløs historie om en kar som drar ut i skogen for å knipse bilder da noen gummidemoner dukker opp for å skremme karen. Til slutt har vi «Christmas in July» som handler om en liten jente som møter en julenisse med øks i bakgården hennes. Faren tror ikke på det hun sier; det er jo tross alt juli. Det ender opp med at faren mister hodet og dermed var også denne lille historien over. Fire helt meningsløse historier er blitt servert og endelig er makkverket nesten over.
Det er ganske merkelig med noen av disse filmskaperne som lager film etter film men aldri klarer å lære fra sine feil ved tidligere filmer. Nå skal det sies at Polonia-brødrene er klare over at de ikke kan lage god film og derfor prøver de å kjøre på med masse overspill og elendige effekter slik at dette skal bli morsomt. Problemet er naturlig nok at dette blir ikke morsomt uansett hvor mye de prøver. Man kan rett og slett ikke lage en so-bad-that-is-good-film på gjors. Da skal prøve å lage en film så seriøs som mulig for så å feile. Dette blir bare gørrkjedelig og fører med seg enorme gjesp. Det er så uinspirerende å se på all den elendige skuespillet, de elendige effektene og de dårlige historiene at man nesten sovner av dette. Noe av det verste er likevel filmmusikken som består av elendig monoton synthmusikk som spilles konstant igjennom hele filmen – til og med når det bare er vanlig dialog. Musikken går rett og slett på nervene etter hvert og det er nesten som man vurderer å skru av lyden for å slippe å lytte til de forferdelig tonene. Det eneste positive ved denne filmen er følelsen av at den endelig er over og for de som liker sånn; en naken kvinnekropp i en meningsløs dusjscene i begynnelsen av filmen. Ellers er det bare å styre unna!
Regi: Jon McBride, John Polonia, Mark Polonia
Skuespill: Jon McBride, John Polonia, Mark Polonia, Courtney Polonia, Brice Kennedy, Leslie Culton, Jeff Dylan Graham
LAnd: USA
